Hvor følgeskap på avstand kommer fra
Et spørsmål som ikke slapp taket i ham, og over 60 000 sesjoner siden 1998. Av dette har det daglige arbeidet med feltet ditt vokst fram.
Rico har ikke funnet på følgeskap på avstand. Det har vokst fram trinn for trinn av arbeidet med mennesker, ofte etter deres egne ønsker.
Veien i et overblikk
Noen stasjoner på Ricos vei har en dato. Andre har kommet litt etter litt, og ingen har notert året. Tegningen viser begge deler hver for seg, slik at ingenting ser mer nøyaktig ut enn det er.
Da han merket at ikke alle ser det samme
Rico vokste opp i et miljø der ingen snakket om energier eller om hva man kjenner. Som barn så han ikke på seg selv som annerledes. Han merket bare at han vurderte enkelte ting annerledes og gikk annerledes om dem. Han snakket ikke med noen om det, og det plaget ham heller ikke.
«Da jeg var rundt 16 år og begynte å sette meg inn i oppfatningen min, la jeg merke til at mange mennesker oppfattet annerledes enn meg. Det forbauset meg veldig, fordi jeg til da trodde at alle mennesker kan oppfatte like mye som meg.»
Rico Brunner
Å forstå det han så, klarte han ikke den gangen. Den som er ung, tolker fort, sier han i dag, og han tolket mye feil. Først i begynnelsen av tjueårene var oppfatningen hans så rolig at han kunne se hos mennesker hvor det ikke gikk videre for dem.
Er dette en gave eller et håndverk? For Rico er det begge deler. Han har et sterkt medfødt talent, og han har skolert det gjennom tiår med forskning og i sesjonene sine. Det er som med en fotballspiller, for hvem talent alene ikke er nok.
Den første sesjonen der han ikke så noe
I 1998 ble Rico selvstendig og åpnet en praksis i St. Gallen. Han var ung og ville bruke oppfatningsevnen sin til å arbeide for mennesker. De første kom. Og i sin aller første sesjon, etter mye øving, så han ingenting da et menneske satt overfor ham.
Oppfatningen han hadde stolt på, var ikke der i det øyeblikket. Han forteller dette rett ut i et foredrag, som en del av veien sin. Å håndtere sin egen oppfatning måtte han først lære.
Hvorfor det ikke var nok å forklare
De første årene ga Rico råd. Han sa til mennesker hva han så hos dem mellom linjene, og viste dem slik andre perspektiver på seg selv. Så la han merke til noe. Mange klarte ikke å sette i verk det han sa til dem, heller ikke den tredje eller fjerde gangen.
Det lå ikke i kunnskapen. Den som har vanskelig for å sette grenser, vet det som regel selv, og hun eller han ville også gjerne vite hvordan det kunne gå annerledes. Rico sier at han i praksisen sin aldri har sagt noe til noen som denne ikke allerede hadde ant eller visst. Det som manglet, var kraften til å sette det i verk.
Han sammenligner det med en telefonlinje. Er linjen brutt, hjelper heller ikke et kurs i å telefonere. Så begynte han å se der linjen er brutt: i energifeltet. Av dette ble arbeidet med selve feltet, uten ord. Rico kaller det en gang en coaching av energifeltet uten ord.
Å lære å se uten å gripe inn
For det Rico så, fantes det ingen kunnskap om hvordan og hvorfor energifelt fungerer. Han måtte arbeide med det han så. Enkle forløp forsto han snart. Med noen sammenhenger har han arbeidet i over tjue år før han forsto dem.
To vaner måtte han legge av seg for dette. Den første var tolkningen. I ett til to år bare oppfattet han, til nitti prosent, og trakk ingen slutninger. Også det han hadde lest og lært om energier, slo han av når han observerte, slik at han ikke ser det han venter. I dag er det omvendt av da han var ung: Observasjon og analyse er den store delen, slutningene bare en brøkdel.
Den andre var ønsket om å hjelpe. Et felt som virker svakt, frister til å gi det energi. Rico merket tidlig at det ikke bærer. Den som gir energi inn, ser etterpå ikke lenger feltet, men sin egen virkning på det. Og hun eller han gjør mennesket avhengig av seg.
«Selv om jeg er svært empatisk og har svært mye medfølelse, er jeg en absolutt tekniker når det gjelder oppfatning. Jeg har hatt mer glede av å forstå det hele enn av å kunne hjelpe.»
Rico Brunner
For seg selv er et selvbestemt, uavhengig liv viktig for Rico, et liv der han kan være fri. Slik vil han også arbeide med andre: slik han ville arbeidet med seg selv, uten fremmed energi og uten å forsterke noe kunstig. Han begynte med seg selv. De første feltene han observerte lenge, var hans egne.
Ved å se tålmodig gjorde han en oppdagelse som preger arbeidet hans til i dag. Når han spurte seg selv hvorfor et sted i feltet ikke fungerer, reagerte feltet på spørsmålene hans. Det tok opp forståelsen hans og begynte å arbeide med den.
«… man kan si at energifeltet til den andre begynte å lytte til meg.»
Rico Brunner
Av dette oppsto arbeidet med informasjon i stedet for energi. Hva det betyr nøyaktig, står under Informasjon i stedet for energi. Alt Rico har lært på denne måten, ordner han i en modell han kaller energifeltets mekanikk. Den er en erfaringsmodell, ikke en vitenskapelig prøvd metode, og han sier selv at oppfatningen hans knapt kan etterprøves utenfra.
Slik ble sesjoner til et daglig arbeid
I praksisen arbeidet Rico lenge med mennesker på stedet, også med håndspåleggelse. Han arbeidet intensivt, og menneskene kom tilbake en uke senere. Faren for å overbelaste et felt var alltid der. Man kan bare arbeide så mye som et felt tåler, ikke så mye som man gjerne vil.
Så kom det ønsker det ikke var plass til i praksisen. Noen bodde to, tre timer unna eller fikk ikke lenger time. Andre reiste på ferie i tre eller fire uker og ville bli fulgt videre i den tiden. Startskuddet kom fra en klient som hadde det dårlig i ferien og ringte for å spørre om Rico ikke kunne følge ham på avstand.
«Og så merket jeg at det å arbeide med følgeskap på avstand var det samme for meg som om han hadde vært til stede. Energifeltene kjente jeg igjen på samme måte.»
Rico Brunner
Først arbeidet han på avstand én dag og observerte feltet i tretti dager etterpå, uten å gripe inn. Det han så, overrasket ham. Feltet var allerede overbelastet av denne ene dagen. Belastningen lå i porsjonen på denne ene dagen og ikke i antallet dager.
«Så gikk jeg til 3 uker, 2 uker, 1 uke, og i dag er jeg på 1 dag.»
Rico Brunner
Små daglige trinn har vist seg å være veien som overbelaster et felt minst. Fordi Rico arbeider hver dag, kan han neste dag bygge videre på det han gjorde dagen før. Hvorfor feltet ditt bestemmer tempoet her, forklarer Hvorfor feltet ditt bestemmer tempoet.
Også de fire daglige trinnene oppsto slik. I begynnelsen analyserte Rico mest, fordi han ville forstå hvordan felt fungerer. Senere merket han at han kan gjøre en prøve i oppfatningen sin før han arbeider. Så kom utførelsen og kontrollen til. Mer om dette under Fire steg hver dag.
Det som driver ham fram til i dag
Forskningsspørsmålet hans var det samme fra begynnelsen. Han stiller det slik:
«Hvorfor har noen mennesker det bra og andre dårlig, i lignende situasjoner? Hvorfor blir noen mennesker i styrken, og andre bryter sammen?»
Rico Brunner
Denne nysgjerrigheten har ikke avtatt. Hvert følgeskap på avstand er for ham også et stykke etterutdanning. For å kunne arbeide må han være i sin styrke i øyeblikket han arbeider. Derfor arbeider han bevisst rolig og hos seg selv.
«Det er for meg en av hovedmotivasjonene for også å gjøre følgeskap på avstand, fordi hvert følgeskap på avstand jeg gjør, er en etterutdanning for meg.»
Rico Brunner
Det som er viktig for ham i arbeidet
Av spørsmålet hans og av det daglige arbeidet har det vokst fram prinsipper. Disse seks teller mest for deg som kunde.
Se, ikke tolke
Hjernen vil fullføre det den bare ser en del av. Derfor øver Rico på å se til han virkelig ser.
Arbeide der det oppstår
Ikke der det gjør vondt, men der årsaken ligger i feltet.
Egen kraft først
Rico har med egne ord aldri sett et menneske med for lite energi. Men mange som hadde mistet tilgangen til kraften sin.
Ingen manipulasjon
Den som tvinger et felt i en retning, løser kanskje ett problem og skaper tre nye i samme slengen.
Lite, på riktig sted
Så lite som mulig, akkurat der det trengs.
Ikke alt må endres
Viktige er bare de stedene som spiller en rolle for hele feltet.
Hvem han arbeider for i dag
Til Rico kommer mennesker fra helt ulike situasjoner. Noen er i en tung tid og leter etter feste. Noen har fast grunn under føttene igjen og vil at den skal bære også ved mer trykk. Og noen står godt og vil komme videre. Denne siste delen av arbeidet kaller Rico den spennende. Ofte er et menneske i flere situasjoner samtidig, i jobben i en annen enn hjemme.
Det arbeides likt hos alle, med hele feltet og i tempoet det gir. Mer om dette under Hjelp, Stabilitet, Utvikling.
Det han ennå ikke vet
Rico forsker videre. Et av de åpne spørsmålene hans er hvorfor mennesker noen ganger tar avgjørelser som ikke stemmer med dem, selv om de vet bedre. Han sier åpent at han ennå ikke kjenner svaret. Noen spørsmål har kostet ham ti, femten år.
Og én vanske følger ham i hvert følgeskap på avstand. Det han ser, er vanskelig å sette ord på. Begrepene på disse sidene er derfor forsøk på å beskrive en oppfatning slik at du kan følge den.
«For å gjøre følgeskap på avstand må jeg finne ord som beskriver noe som ikke kan beskrives med ord.»
Rico Brunner
Vanlige spørsmål
- Hvordan merket Rico at han oppfatter annerledes?
- Rundt seksten år gammel, da han bevisst begynte å sette seg inn i oppfatningen sin. Fram til da trodde han at alle oppfattet like mye som ham.
- Er dette en gave, eller kan man lære det?
- For Rico er det begge deler: et sterkt talent som han har skolert gjennom tiår. Noen sammenhenger i feltet forsto han først etter over tjue år.
- Hvorfor arbeider han hver dag og ikke én gang i måneden?
- Fordi han så under observasjonen at allerede én enkelt arbeidsdag kan overbelaste et felt. Derfor kortet han ned avstandene trinn for trinn, helt ned til én dag. Små trinn overbelaster et felt minst.
- Begynte han med seg selv?
- Ja. De første feltene han observerte lenge, var hans egne. Han arbeider med andre slik han ville arbeidet med seg selv.
- Kan jeg også møte Rico personlig?
- Ja, i en personlig sesjon (kun på tysk). Den er et eget tilbud for å forstå og ordne, og hører ikke til følgeskap på avstand.
Slik går det videre
Hele forskningsveien sin og livet sitt forteller Rico om i området Forskning under Min forskningsvei og Om meg. Hvordan han arbeider og hva som er viktig for ham, står i området Slik jobber jeg. Hvordan det daglige arbeidet ser ut i dag, beskriver Det daglige følgeskapet på avstand.