Start · Forskning
Hvor kunnskapen min om energifelt kommer fra
Hvor vet jeg det jeg forteller om energifelt fra? Ikke fra noen bok. Da jeg begynte, fantes det ingen som beskrev energifelt slik jeg så dem. Så jeg så etter, i årevis, og arbeidet først når jeg hadde forstått det jeg så.
Forskning · min vei
Ofte så jeg bare på energifelt i månedsvis før jeg arbeidet med dem. Ut av disse observasjonene er alt jeg vet i dag, blitt til.
Hvordan det gikk, hva jeg så underveis og hvor jeg tok feil, forteller jeg her.
Spørsmålet som ikke slapp meg
Knapt hadde jeg begynt å arbeide med mennesker, før et spørsmål stod foran meg. Hvorfor har noen det bra og andre ikke, og det noen ganger i den samme situasjonen?
To menn velter med bilen på motorveien. Begge kommer fysisk uskadd fra det. Den ene finner ikke tilbake til seg selv på mange år. Den andre stiger ut og synes hele greia er spennende. Et bevis er dette eksemplet ikke, den andre liker uansett å kjøre berg-og-dal-bane. Men det viser hva jeg lette etter: To mennesker opplever det samme i det samme sekundet, og det går helt forskjellig videre med dem.
«Jeg har bygget hele arbeidet mitt på dette spørsmålet.»
Rico Brunner
Spørsmålet hører ikke bare til vanskelige tider. Det ligger også i hvorfor noen går gjennom en stormfull fase uten å miste fotfestet, og hvorfor en annen vokser videre nettopp når alt er rolig. Med tiden så jeg at verken situasjonen eller atferden utgjør forskjellen. Det kommer an på hvordan energifeltet kan reagere på en situasjon.
Det fantes ingen bøker, så jeg så etter
Om energifelt, slik jeg betrakter dem, fantes det ingen kunnskap jeg kunne ha støttet meg på. Jeg måtte arbeide med det jeg så. I ung alder leste jeg de samlede verkene til C. G. Jung. Det som preget meg, var mindre svarene hans enn måten han spurte på.
Forsker ville jeg aldri bli. Jeg ville forstå hvorfor noen mennesker ikke har det bra, og hva jeg må arbeide med. At jeg forsket underveis, merket jeg først mange år senere.
«Jeg merket først med årene at jeg hadde forsket, fordi det ikke var viktig for meg å forske. For meg var det viktig å løse problemet.»
Rico Brunner
Det som drev meg alle disse årene, var verken nysgjerrighet eller talent. Jeg ville ikke gi opp før jeg hadde forstått hvordan mennesker kan få noe varig ut av det.
Dagen da forskningen min begynte
En kvinne kom til meg fordi hun hadde vanskelig for å avgrense seg. Jeg forklarte henne nøyaktig hva som skjer i energifeltet da. Hun forstod alt. Tre, fire uker senere var det som før.
Så jeg så nærmere etter. Jeg så deler av energifeltet hennes som grep i tomme luften så snart hun ville endre noe. De gikk som en motor på tomgang. Kunnskapen kom slett ikke fram dit den trengtes.
Den dagen ble det klart for meg at energifelt som ikke fungerer, betyr mye mer enn jeg til da hadde antatt. Å forklare alene er da ikke nok. Jeg måtte forstå hvordan et energifelt fungerer.
«Og det var egentlig bursdagen eller fødselstimen for forskningen.»
Rico Brunner
Veien min i etapper
Til jeg var rundt seksten, holdt jeg oppfatningsevnen min for vanlig. Så la jeg merke til at mange mennesker oppfatter annerledes enn meg. Det forbauset meg. Lenge snakket jeg ikke om det, fordi ingen i omgivelsene mine snakket om energier. Som ung mann oppfattet jeg mye og tolket mye feil. Stabil ble oppfatningen min først tidlig i tjueårene. Da så jeg raskt hvor menneskers problemer lå, og grunnla i 1998 praksisen min.
Den gangen arbeidet jeg fortsatt slik mange gjør: Jeg overførte energi. En gang stemte det ikke lenger for meg. Men jeg visste ennå ikke hvordan det kunne gjøres annerledes, og jeg hadde lett forgjeves. Så sa jeg til de få klientene jeg hadde den gangen: Dere kan fortsette å komme, men jeg bare observerer energifeltet deres til jeg har funnet ut hvordan jeg kan arbeide annerledes.
«Og ut av denne beslutningen om ikke å gjøre noe, som har vært en av de beste beslutningene i livet mitt, er egentlig det hele blitt til.»
Rico Brunner
Fra da av arbeidet jeg på et sted først når jeg hadde forstått det. Noen sammenhenger kostet meg hundre, to hundre eller tre hundre timer med observasjon, de vanskeligste over tjue år.
Lenge skrev jeg ikke dette ned. Jeg har en fotografisk hukommelse for energifelt, og mengden inntrykk var større enn det et menneske kan notere på en dag. En modell av arbeidet mitt fantes derfor først i 2026, da jeg begynte å beskrive energifeltets mekanikk.
Det jeg måtte gi opp underveis
Å observere betyr også å ta farvel med noe når det ikke stemmer. Fire ting har jeg lagt bak meg underveis.
Å overføre energi
Før: Et felt virker svakt, så jeg gir det energi.
En kort stund ble det faktisk sterkere. Det holdt ikke. I dag sender jeg ikke lenger energi, se Ingen fremmed energi.
Å tolke for tidlig
Før: tolke mye, observere lite.
Det førte ofte til feiltolkninger. I dag er det omvendt: nesten alt er observasjon, slutningene bare en liten del. Mer om dette under Slik observerer jeg.
Forkunnskapen min
Før: se det jeg trodde jeg allerede visste.
Det jeg hadde lært om energier, måtte jeg slå av når jeg observerte. Ellers tilpasser man det man ser, til sin egen filosofi.
Mye på én gang
Før: arbeide én dag, så observere i 30 dager.
Energifeltet klarte ikke å følge med. I dag arbeider jeg i følgeskapet på avstand litt hver dag, så lite som mulig og på rett sted. Hvordan jeg kom fram til det, står under Det jeg har observert.
En erfaringsmodell, ikke et laboratorium
Det jeg ser, kan knapt noen etterprøve med målinger. Det finnes ikke noe apparat for det, slik det finnes et røntgenapparat for knokler. Måleinstrumentet mitt er oppfatningsevnen min, og den måtte formes gjennom tiår. Den som ville etterprøve observasjonene mine, ville trenge en minst like god oppfatningsevne. Den som er skeptisk, har derfor all grunn til det, og jeg synes skepsis er bra.
Derfor kaller jeg energifeltets mekanikk en erfaringsmodell og ikke en vitenskapelig modell. Det jeg har funnet ut, prøver jeg likevel fortløpende, ikke én gang, men på nytt i hvert arbeid. Hvordan det går til, beskriver jeg på siden Slik observerer jeg.
Hva du finner i denne seksjonen
Metode
Slik observerer jeg
Observere uten å endre noe, slå av forkunnskapen, vente til filmen er slutt.
Les videreErkjennelser
Det jeg har observert
Hvilken observasjon som står bak hvilket prinsipp i arbeidet mitt.
Les videreÅpent
Det jeg forsker på i dag
Den røde og den grønne knappen, og spørsmålene jeg ennå ikke har svar på.
Les viderePerson
Om meg
Hvor jeg kommer fra, hvordan praksisen min oppstod og hva som er viktig for meg.
Les videreVanlige spørsmål
- Hvordan vet du at det du ser, stemmer?
- Jeg observerer et sted fra mange retninger. Først når resultatet bekreftes igjen og igjen, går jeg ut fra at jeg har forstått det. Deretter prøver jeg det på nytt i hvert arbeid. Mer under Slik observerer jeg.
- Er energifeltets mekanikk vitenskapelig dokumentert?
- Nei. Energifeltets mekanikk er en erfaringsmodell. Den beskriver det jeg har observert gjennom nesten tre tiår, og er ikke prøvd i et laboratorium.
- Har du kunnskapen din fra bøker?
- Nei. Om energifelt, slik jeg betrakter dem, fantes det ingen bøker. Kunnskapen min kommer fra observasjoner. Det jeg hadde lest, måtte jeg til og med bevisst legge til side når jeg observerte.
- Hvorfor skrev du ikke noe ned på så lenge?
- Jeg har en fotografisk hukommelse for energifelt. Inntrykkene var for mange til å notere dem. Siden 2026 beskriver jeg modellen i seksjonen Energifeltets mekanikk.
- Forsker du fortsatt?
- Ja. Jeg tror ikke jeg noen gang slutter med det. Hva jeg arbeider med akkurat nå, står under Det jeg forsker på i dag.
Slik går det videre
Hvordan jeg observerer og hvor fellene ligger, står under Slik observerer jeg. Hva som er blitt til av disse observasjonene for arbeidet mitt, finner du i seksjonen Slik jobber jeg.
Flere sider i denne delen
- Hvorfor jeg skriver om arbeidet mitt med KI: Hvorfor Rico Brunner bruker en kunstig intelligens til forskningen og tekstene sine, og hva KI-en gjør og ikke gjør.
Seksjonen Forskning · Versjon 1.0 · 31.10.2026