To veier som ikke krysser hverandre

De to veiene

Hva skjer med det du skriver når du bestiller, og hvor kommer Ricos arbeid fra? Tegningen viser begge deler side om side.

Rico har sammenfattet forskjellen i én setning. Han kan ikke arbeide i feltet ut fra det noen sier til ham som bare kjenner virkningene og ikke ser årsakene. Årsakene kan ikke kjennes, de er bare synlige i feltet.

Hvorfor årsaken ofte ligger et annet sted

Rico forteller et bilde om dette. Verdens beste maratonløper får plutselig problemer med å løpe. Så kommer noen som ser nøye etter, og ser: Han har en torn i foten.

Løperen kunne ha beskrevet nøyaktig hvordan løpingen kjennes. Tornen ville han ikke ha funnet med det. Slik er det omtrent med det du kommer med. Du beskriver ærlig det du opplever. Hvor det oppstår i feltet, viser først blikket inn i feltet.

Hvorfor ingen kan beskrive sine egne årsaker

Du merker hvor det trykker. Du merker hvor du strever og hvor noe begrenser deg i hverdagen. Hvor dette har sitt opphav i feltet, kan man ifølge Rico ikke lese ut av det du kjenner. Det gjelder etter hans erfaring uten unntak. Det sier altså ingenting om hvor godt du kjenner deg selv.

Rico opplever også hva som kan følge av dette. Noen mennesker arbeider mye med seg selv, setter mye i bevegelse og utvikler seg videre. Fordi de orienterer seg etter det som kan kjennes, setter de likevel ofte inn på et annet sted enn der det oppstår. Ærlig innsats erstatter ikke det riktige stedet. Hvorfor det er slik, forklarer siden Hvorfor innsats alene ikke er nok.

Hva som ville skje hvis det du kommer med, styrte analysen

Rico har beskrevet nøyaktig hvorfor han holder det du kommer med utenfor. Hvis han tok det som utgangspunkt, ville det gå slik:

1. Det du kommer med blir midtpunktet.Det er ikke lenger feltet som bestemmer hvor det ses, men beskrivelsen din.
2. Blikket blir styrt.Også uten at det er meningen, leter blikket da der det trykker. Rico kaller det en passiv påvirkning.
3. Informasjonen viser følgene.Den beskriver det som viser seg, og ikke hvor det oppstår.
4. Analysen blir skjev.Den retter seg etter det noen opplever, i stedet for etter hvordan feltet fungerer.
5. Arbeidet bommer på stedet.Man ville arbeide med følgene, og årsakene ville bli stående.

Derfor har det du kommer med ifølge Rico ingen nytte for analysen. Hvis han ikke holdt det utenfor, ville det heller skade den. Han har lært å unngå det.

Hvorfor Rico måtte lære å holde det utenfor

Å holde det noen kommer med utenfor, høres enkelt ut. Rico sier åpent at det har kostet ham mye tid. Det er den samme disiplinen han også krever av seg selv når det gjelder sin egen kunnskap.

Den som allerede mener å vite hva han vil finne, ser ifølge Rico til slutt en blanding av felt og egen forestilling. Med en forsamtale ville det vært likt. Den etterlater personlige inntrykk, og de står i veien for et nøytralt blikk på feltet. Derfor trenger Rico verken en samtale eller et bilde for følgeskap på avstand.

Med det du kommer med, går han annerledes fram enn med et bilde. Han avviser det ikke. Han leser det, tar det på alvor som ditt behov og legger det til side for analysen. Mer om hvordan han finner feltet ditt uten opplysninger, står under Slik finner og leser Rico feltet ditt.

Der de to veiene berører hverandre

Adskilt betyr ikke at de to veiene ikke har noe med hverandre å gjøre. De gjelder det samme feltet. Rico begynner med feltet som helhet og leter etter hvor årsakene ligger og hvor det stopper mest opp. Etter hans erfaring ligger spørsmålene et menneske kommer med, da som regel på de områdene der virkningene viser seg.

Det du kommer med og analysen hans kan altså godt passe sammen. De går bare ut fra hver sin ende: du fra det du opplever, Rico fra hvordan feltet er bygd. Hvis du senere hører en energifeltanalyse og ikke finner igjen det du kom med, er det like mulig. Årsakene viser seg ofte et annet sted enn følgene.

Hvor det du kommer med teller, og hvor ikke

Heller ikke ved Dagens fokus går Rico inn på symptomene noen nevner for ham. Han ser hvilke som virkelig utløser overbelastning i feltet, og regulerer trykket i hele feltet.

Hva dette betyr for deg

Du trenger ikke beskrive noe riktig. Du trenger ikke vite hva årsaken er, og du trenger ikke finne ord som hjelper Rico videre. Det er en avlastning, og det er slik det er ment.

Skriv ned det som er viktig for deg, hvis du vil. Eller skriv ingenting. Rico leser feltet ditt like nøyaktig i begge tilfeller.

Den som bærer mye akkurat nå, vil kanskje fortelle utførlig. Den som vil holde på det hun eller han har oppnådd, skriver heller et stikkord. Og den som vil komme videre, har noen ganger bare en retning i hodet. For analysen er det ene like godt som det andre.

Vanlige spørsmål

Jeg vet vel selv best hvor det butter hos meg, eller?

Du vet best hvordan det kjennes og hvor det begrenser deg. Det kan ingen andre si. Men hvor det oppstår i feltet, kan man ifølge Rico ikke lese ut av det du kjenner. Til det trengs blikket inn i feltet.

Bør jeg da heller la være å skrive hva jeg kommer med?

Det bestemmer du. Rico arbeider akkurat likt med og uten. Å skrive det ned kan likevel lønne seg, for deg selv: Senere ser du hva du begynte med. Hvordan du kan bruke det, står under Observere i stedet for å kjenne.

Forstyrrer det hvis jeg skriver veldig mye?

Nei. Rico har lært å holde det utenfor analysen. En lang tekst gjør arbeidet hans verken mer eller mindre nøyaktig.

Hva om jeg tar feil og skriver noe som ikke stemmer?

Da skjer det ingenting. Det du kommer med, styrer ikke analysen, så det kan heller ikke styre den i feil retning.

Kan det jeg kommer med likevel ha noe å gjøre med det Rico finner?

Ja. Begge deler gjelder det samme feltet, og spørsmålene dine ligger ifølge Rico som regel på de områdene der virkningene viser seg. Men det kan også være at årsakene ligger et helt annet sted.

Slik går det videre

Hva Rico leser i feltet, står under Hva Rico leser i feltet ditt. Hvorfor egen anstrengelse ofte setter inn på et annet sted, forklarer Hvorfor innsats alene ikke er nok. Tilbake til oversikten: Det du kommer med.