Start · Grunnlaget

Fast grunn i stedet for myr

Merk: workshopene holdes bare på tysk.

Stabilitet er det som holder under belastning. Hvorfor begge workshopene begynner med å stå støtt, hvorfor det nesten ikke lar seg øve direkte, og hvorfor det kommer før oppfatningen.

Hva jeg mener med stabilitet

Du kjenner det: Noe skjer som du ikke hadde regnet med. I det første øyeblikket viser det seg hvor du står.

Ricos ord

Å være stabil betyr at uansett hva som skjer, så holder man seg rolig i det første øyeblikket, og så tenker man seg om eller handler instinktivt riktig, fordi man har et stabilt underlag.

Rico Brunner

Tre ting ligger i dette: et underlag som bærer. Ro i det første øyeblikket. Og en atferd som passer etterpå, gjennomtenkt eller ut fra magefølelsen. Ingen av dem er en følelse. Det er vilkår.

Jeg beskriver det gjerne med grunnen under føttene.

Stabil betyr heller ikke at det alltid er fint vær. I modellen min står en stabil del av energifeltet støtt i regn, i sterk vind og også i storm. Belastning hører med. Stabilitet er det som holder under den.

Hvorfor den ikke lar seg øve direkte

Det vanligste spørsmålet jeg får, er: Hvordan blir jeg mer stabil? Mitt første svar er en begrensning. Med selve stabiliteten er det svært vanskelig å arbeide.

Det har med mekanikken å gjøre. Et energifelt streber ikke etter stabilitet. Det streber etter ro. Bringer noe uro inn, svarer feltet med en motbevegelse og finner tilbake til roen. Lykkes det igjen og igjen, bygger det seg opp stabilitet. Den er en bivirkning og ikke et mål man kan styre mot.

Det man kan gjøre, er derfor noe annet: gi feltet rom der stabilitet kan bygge seg opp. Mindre av det som hele tiden setter deg under trykk. Flere øyeblikk der du er hos deg selv. Den enkleste formen for dette er grunnøvelsen under Å være hos deg selv.

Hvorfor jeg ikke begynner ved overbelastningen

Det nærliggende ville være å gå løs på overbelastningen. Jeg ser det omvendt.

Ricos ord

Når jeg er 90 % overbelastet, har jeg fortsatt 10 % stabilitet.

Rico Brunner

Det er denne delen jeg retter blikket mot. Der oppmerksomheten går, får noe vekt. Den som hele tiden er opptatt av overbelastningen, gir den enda mer av det. Den som er opptatt av det som bærer, gir den delen vekten.

Når du ikke kjenner noe som bærer

Den som står midt i en vanskelig tid, kjenner ofte ikke denne bærende delen i det hele tatt. Da hjelper et annet spørsmål.

Ricos ord

Når jeg går ut av denne overbelastningen og konsentrerer meg om det, når jeg ikke kjenner hva som gjør meg sterk, da kjenner jeg hva som gjør meg godt.

Rico Brunner

Selve aktiviteten er mindre viktig. Hvor mye tålmodighet det trengs, er forskjellig fra menneske til menneske og lar seg ikke planlegge.

Hvorfor det å stå støtt kommer før oppfatningen

Mange som kommer til workshopene mine, oppfatter mye. Men å oppfatte mer er ikke automatisk bedre. Den som kjenner mer enn han kan bearbeide, blir overbelastet.

Ricos ord

Jeg har en åpen oppfatning. Alt kommer inn. Jeg klarer ikke å skille. Det er som om jeg hekter av døra hjemme. Alle kan komme inn.

Rico Brunner, workshop

Uten et støtt fotfeste blir oppfatningen større, men evnen til å skille blir ikke bedre. Kraften ligger derfor ikke i oppfatningen. Den ligger i at du er hos deg selv. Jo mer du er hos deg selv, desto klarere blir det du oppfatter.

I workshopen stiller jeg to mennesker ved siden av hverandre. Begge øver i to år. Den ene øver bare oppfatningen sin, den andre bare fotfestet sitt.

Ricos ord

Da kan den som bare har arbeidet med stabiliteten sin, oppfatte bedre etter to år. Fordi han med en større stabilitet, et større fundament, kan kjenne flere ting og også bearbeide dem.

Rico Brunner, workshop

Derfor begynner «Lære å heale» med grunnøvelsen, og oppfatningen kommer først senere. I «Lære å oppfatte» er du etter hver øvelse i par igjen to minutter hos deg selv før den neste begynner.

For hver situasjon en annen begynnelse

Hvis du står i en vanskelig tid akkurat nå, begynner det med små øyeblikk der ingenting overbelaster deg. Mer krever ingen av deg her.

Hvis du har funnet grunnen din og vil holde på den, viser hverdagen deg hvor du står. Tydeligst i det første øyeblikket, når noe uventet kommer.

Hvis du vil videre, i oppfatningen eller i arbeidet med andre mennesker, er et støtt fotfeste forutsetningen for alt videre. Mer om dette under Når du selv vil jobbe med mennesker.

Ofte er et menneske i flere situasjoner samtidig: annerledes i familien enn på jobben, annerledes i et forhold enn alene med seg selv.

Vanlige spørsmål

Kan jeg arbeide direkte med stabiliteten min?

Bare med vanskelighet. Stabilitet bygger seg opp når feltet ditt igjen og igjen finner tilbake til roen. Du kan gi den rom: med grunnøvelsen under Å være hos deg selv og med øyeblikk som gjør deg godt.

Betyr stabil at ingenting kan velte meg lenger?

Nei. Stabil er den som holder seg rolig i det første øyeblikket og handler passende etterpå. Regn, vind og storm finnes likevel.

Kjenner jeg hvor stabil jeg er?

Som regel knapt. Det som er normalt for deg, legger du ikke merke til. Hvordan du likevel ser hvor du står, står under Øv videre hjemme.

Må jeg allerede være stabil for å komme på en workshop?

Nei. Begge workshopene begynner nettopp her. Viktigere er at du ser dine egne grenser. Mer under Å se sin egen grense.

Hvorfor skal jeg ikke beskjeftige meg med det som overbelaster meg?

Fordi det da får mer vekt. Blikket på det som bærer, gir den delen vekten.

Slik går det videre

Øvelsen som begge workshopene begynner med, står under Å være hos deg selv. Hvorfor det å oppfatte og å skille kan læres, står under Et håndverk, ikke en gave.