Start · Grunnlaget
Et håndverk, ikke en gave
Merk: workshopene holdes bare på tysk.
Alle mennesker oppfatter. Det som kan læres, er å skille. Hvorfor jeg kaller arbeidet mitt et håndverk, hva som øves, og hvorfor jeg ikke kan love noen et resultat.
Grunnlaget · lære og øve
Alle oppfatter. Forskjellen ligger i hvor fint du kan skille, og det kan øves.
Medfødt talent hjelper. Langt kommer det bare med øvelse. Her står hva som øves, hvorfor det tar tid, og hvorfor jeg ikke kan love noen et resultat.
Hva jeg mener med håndverk
Det jeg gjør, er for meg ingen gave. Det er et håndverk. Den som har anlegg, kommer lenger, det stemmer. Men et håndverk må man øve, lære og utvikle videre, og det gjelder for alle, også for meg.
Ricos ord
Og det jeg virkelig kan si dere, det har virkelig med øvelse å gjøre. Og jeg har øvd tusenvis av timer i livet mitt.
Rico Brunner, workshop
I dag går mye automatisk hos meg. Derfor virker oppfatningen min rask og uanstrengt utenfra. Den er så rask fordi jeg har lært den.
Hvordan det begynte hos meg
Da jeg var rundt seksten, merket jeg at andre mennesker oppfatter annerledes enn jeg. Fra da av beskjeftiget jeg meg bevisst med oppfatningen min. Den som er ung, tolker raskt og ser ofte feil på ting. Hos meg var det ikke annerledes: Oppfatningen var der tidligere enn evnen til å lese den.
Derfor ga jeg meg selv en streng regel. I ett til to år bare oppfattet jeg, til nitti prosent, og trakk knapt noen slutninger. Rundt tjueto, tjuefire kunne jeg støtte meg så mye på oppfatningen min at jeg så hos mennesker hvor noe ikke stemmer. Som tjueseks, tjuesju åpnet jeg praksisen min.
Senere forsto jeg først de enkle forløpene i et energifelt. Først da ble de vanskeligere i det hele tatt synlige. Med noen sammenhenger har jeg arbeidet i over tjue år.
Alle kjenner noe, forskjellen ligger i å skille
Alle mennesker oppfatter andre menneskers energi, som oftest uten å merke det. I workshopen sier jeg det slik:
Ricos ord
Ubevisst gjør dere det alle. Det er ingen her som ikke kjenner. Det går ikke an.
Rico Brunner, workshop
Når du ser på et energifelt, merker du kanskje: Dette mennesket er lykkelig. På samme sted ser jeg tusenvis av energifelt i ulike konstellasjoner. Vi ser det samme. Jeg kan skille det finere.
Jeg sammenligner det med et bilde av punkter. De fleste mennesker ser hele bildet og kjenner om noen er stabil eller ikke. Den som vil jobbe med et energifelt, må se de enkelte punktene og hvordan de virker på hverandre.
Dette læres som all nøye iakttakelse. Den som har øvd lenge nok i fjellet, ser gemsene i en fjellvegg der andre bare ser fjell. Hos meg er det stedene i et energifelt som ikke fungerer.
Hvorfor mange tror at de ikke har intuisjon
Mange mennesker sier til meg at de ikke har god intuisjon. Som oftest stemmer det ikke. Intuisjonen deres er for lite øvd og kan derfor skille for lite. Et ønske eller en tanke legger seg da lett over den.
Intuisjon er ikke noe virkelighetsfjernt. Etter min erfaring er den jordnær, en måte å tolke inntrykk på, ved siden av forstanden. Mer om dette under Hva intuisjon er.
Hva som øves helt konkret
Det som øves, er ikke å kjenne. Det som øves, er spørsmålet om hvor noe du kjenner, kommer fra.
Ricos ord
altså hvis du nå spurte meg, stoler jeg på oppfatningen min? Nei. Jeg stoler ikke på oppfatningen min, fordi jeg kontrollerer den hele tiden.
Rico Brunner, workshop
Hver gang jeg oppfatter noe, kontrollerer jeg hvor det kommer fra. Er det noe jeg ønsker meg? Noe jeg forestiller meg eller tenker? Noe jeg føler? Eller noe jeg virkelig oppfatter? Det lykkes bare med øvelse.
Når jeg ikke vet det, sier jeg det også: aner ikke, det kunne også være noe annet. Da spekulerer jeg ikke. Den største faren i arbeidet med energifelt er antakelser som ingen kontrollerer.
Ricos ord
Og kunsten er ikke intuisjonen, men å stille spørsmålene.
Rico Brunner, workshop
Hvordan skillingen øves, står under Lære å skille.
Å kjenne er ennå ikke å forstå
Et inntrykk av et energifelt kommer raskt. Det er lett å forveksle med forståelse, og så bygges det på det. Mellom å kjenne og å forstå ligger en lang vei.
De to workshopene går et stykke av denne veien, fra å kjenne til å skille.
Hvorfor jeg ikke kan love deg noe
Ricos ord
Ja, men det gir ingen forsikring, det finnes ingen garanti, fordi det er erfaring og fordi det er den strenge veien, fordi den enkle veien ikke fungerer på dette området.
Rico Brunner, workshop
Hvor langt du kommer, avhenger av hva du har med deg, og enda mer av hvor lenge du øver. Noen snarvei finnes ikke. Den som hopper over skritt, bygger på noe som ikke bærer.
Hva det betyr for deg
For å begynne må du ikke kunne noe. Hvis du har en tung tid akkurat nå, øver du først bare på å være hos deg selv. Å skille kommer senere.
Hvis du vil holde grunnen din, hjelper skillingen deg i hverdagen: Er dette min følelse, eller har jeg overtatt den fra noen andre?
Hvis du vil videre, kanskje helt til arbeid med andre mennesker, trenger du mange timer. Hvor lenge det kunne ta for en deltaker, står under Når du selv vil jobbe med mennesker.
Vanlige spørsmål
- Må jeg være begavet?
- Nei. Alle mennesker oppfatter. Det du har med deg, spiller en rolle. Hvor mye du øver, spiller en større.
- Trenger jeg en utdanning eller forkunnskaper?
- Nei. I workshopen sitter mennesker med egen praksis ved siden av mennesker uten forkunnskaper. Viktigere er om du ser dine egne grenser. Mer under Å se din egen grense.
- Hvor mange timer trengs det?
- Det kan ikke sies for alle. Selv har jeg øvd tusenvis. For deg selv holder det med noen minutter to ganger om dagen. Den som vil jobbe med andre, trenger mye mer.
- Kan jeg stole på oppfatningen min?
- Jeg stoler heller ikke blindt på min. Jeg kontrollerer den hele tiden. Det er nettopp det som øves.
- Er dette esoterisk?
- Nei. Intuisjon er etter min erfaring jordnær. Den øves som all nøye iakttakelse.
Slik går det videre
Hva all øving står på, forklarer Fast grunn i stedet for myr. Øvelsen som begge workshopene begynner med, står under Å være hos deg selv.