Lære å heale · Det du lærer
Håndspåleggelse uten å overføre energi
Merk: workshopene holdes bare på tysk.
Øvelsen som den andre delen av workshopen dreier seg om. Du gir ingenting, du blir hos deg selv og er der. Den som ligger, kan når som helst si stopp.
Lære å heale · håndspåleggelse
Ved håndspåleggelse gir du ingenting. Du blir hos deg selv, er der for den andre og ser på.
Utenfra ser det ut som om noen gjør noe for mennesket på benken. Det er det motsatte. Fokuset ditt ligger mer hos deg selv enn hos mennesket som ligger. Nettopp det gjør øvelsen vanskelig, og nettopp derfor øver du den.
Hva denne øvelsen handler om
De fleste som legger hånden på et annet menneske for første gang, vil hjelpe. De vil få til noe, fjerne noe, sende noe. Derfor sier jeg det samme før øvelsen hver gang:
Ricos ord
Det handler ikke om at dere hjelper, men at dere bare er der, blir hos dere selv, er der for den som ligger, og observerer. Hvis dere gjør det rent, vil det skje mye mer enn dere tror. Og fokuset må alltid være mer hos dere selv enn hos den som ligger.
Rico Brunner, workshop
Dette er det omvendte av det man venter. I sentrum for oppmerksomheten din står ikke den andre, men du selv. Bare slik kan du være helt der uten å miste deg selv. Du berører kroppen, men du blander ikke energien din med hans. Kroppslig kan du ta på, energetisk bare se på.
Slik foregår øvelsen
Vi begynner ikke med en gang på et menneske. Først legger du hendene på en tom benk og øver på å bli hos deg selv mens du gjør det. Først da kommer et menneske til. Prinsippet forblir det samme, bare at nå ligger det noen der.
At mennesket på benken kontrollerer med, har en grunn. Det øker presset på å bli hos deg selv. Du kan ha øynene åpne eller lukket. Øynene ser uansett ikke energifeltet.
Hvorfor blikket ditt blir ved helheten
Alt etter hvor du legger hånden, oppfatter du noe annet, av og til også et skadet sted. Fristelsen er stor til å konsentrere seg nettopp om det. Den som gjør det, gjør mennesket lite, til dette ene stedet. Oppmerksomheten din forstørrer da nettopp det den hviler på. Blir du hos deg selv og ser mennesket som en helhet, hører stedet med, uten at det bestemmer alt.
Å ville gjøre noe aktivt er den største fellen.
Ricos ord
Og det aktive gjøret er slik som når man har laget mat og noen kommer og sier: … Jeg tar litt mer salt, litt av det, det. Man ødelegger menyen.
Rico Brunner, workshop
Hva som oppstår mellom dere
Når to mennesker møtes, virker de på hverandre. Slik er det også ved håndspåleggelse. Det er likevel ingen overføring.
Ricos ord
Når man legger på hånden, finnes det en vekselvirkning, fordi det er et møte, men de har ingenting med hverandre å gjøre. Det er som når jeg går ut og solen varmer meg, det har ingenting med solen å gjøre.
Rico Brunner, workshop
Det du kjenner, sier lite
Mange opplever noe ved håndspåleggelse: varme, kjølighet, en strømning, tretthet. Av det kan man lese lite. Det mennesket ved benken kjenner, og det mennesket på benken kjenner, kan være helt forskjellig. Noen ganger har jeg brennende varme hender, og den som ligger, opplever dem som kjølige. Noen ganger tror jeg at nesten ingenting har skjedd, og den andre opplever det helt annerledes.
Derfor kobler du ikke fornemmelsen din til det som skjer hos den andre. Observer uten å vurdere. Når du merker at du har falt ut av deg selv gjennom det du kjenner, vender du bare tilbake til deg selv.
Reglene for berøring
Hendene ligger på steder som er behagelige for alle: på pannen, på issen, på magen, på knærne, på føttene. På armene går det også. Brystområdet lar du være, hos alle mennesker.
Bytter du sted, lar du alltid én hånd ligge på kroppen. Den som ligger med lukkede øyne, vet slik hele tiden hvor du er. Tar du bort begge hendene og plutselig dukker opp ved føttene, blir han skremt. Med én hånd på kroppen oppstår tillit.
Den viktigste regelen gjelder for begge sider:
Ricos ord
Det som er viktig: hvis noen ligger og føler seg ukomfortabel, da kan man ukomplisert si stopp og sette seg opp. Ingen må jobbe med noen der en ikke vil. Det trenger vi heller ikke ta personlig. Og ingen må gjøre noe de ikke vil.
Rico Brunner, workshop
Vi er alle voksne og kan si hva vi vil. Og øvelsen kan også være morsom.
Hvor lenge hånden ligger
Noen fast varighet finnes ikke. Noen ganger er det fem minutter, noen ganger tjue. Den som alltid legger på like lenge hos alle, overbelaster noen. Et svært nervøst menneske vil kanskje bli sluppet allerede etter ett minutt. Da slutter du tidligere. Mange forventer en halvtime. Det avgjørende er ikke tiden, men hva mennesket på benken kan ta imot akkurat nå.
Hva jeg selv gjør
Også etter så mange år anstrenger jeg meg hver gang ved håndspåleggelse for å bli hos meg selv. Jeg gjør det ikke etter mottoet «Jeg kan dette». Etterpå spør jeg meg hver gang om jeg virkelig ble hos meg selv. Denne lille kontrollen har vist seg svært nyttig for meg, og jeg anbefaler den til deg også.
Mest lærte jeg i årene da jeg bare observerte. Den som har mot til å observere i stedet for å handle, forstår mer.
Hvem denne øvelsen gir noe
Den som selv har lite grunn under føttene akkurat nå, lærer ved benken at en ikke må gi noe for å være der for noen. Den som vil holde det en har oppnådd, øver på å bli hos seg selv også i nærheten av et annet menneske. Og den som vil utvikle seg videre og kanskje en gang jobbe med andre, øver her grunnlaget for det. Hvorfor ingenting blir overført, står under Tre måter å hjelpe med energi på.
Vanlige spørsmål
- Må jeg gjøre noe når jeg ligger?
- Nei. Du kan bare ligge og være hos deg selv. Hvis du vil, passer du på om den andre gir energi. Og hvis du ikke har det bra, sier du stopp.
- Tar jeg opp noe fra den andre?
- Når du blir hos deg selv og ikke vil gi noe, oppstår et møte, ingen overføring. Hvordan du merker at du går over grensen din, står under Hvordan du kjenner igjen din egen grense.
- Hva om jeg ikke vil bli berørt?
- Da setter du deg på siden. Ingen må være med, og ingen tar det personlig.
- Jeg kjente ingenting. Gjorde jeg det feil?
- Nei. Det du kjenner, sier lite om hva som skjer. Det handler om å øve, ikke om å kjenne. Mer under Når du ikke oppfatter noe.
- Hvorfor skal fokuset mitt være hos meg og ikke hos den andre?
- Fordi det er bare slik du blir hos deg selv. Den som retter seg helt mot den andre, mister seg selv og begynner å ville gjøre noe.