Start · Forskning

Slik observerer jeg

Hvordan observerer man noe som de fleste ikke ser? Noe mikroskop finnes ikke for det. Verktøyet mitt er oppfatningsevnen min, og med den har jeg lært å observere slik at jeg ikke endrer noe og ikke leser noe inn som ikke er der.

Observere uten å endre noe

Svært tidlig merket jeg at det å observere frister. Man ser et energifelt som virker svakt, og vil straks gjøre noe. Enda finere er et annet problem: Et energifelt merker at det blir sett på. Det tilpasser seg betrakteren og går inn i en relasjon med den. Da ser man ikke lenger hvordan det fungerer, men hvordan det reagerer på en selv.

Jeg måtte altså lære å være så rolig og så mye hos meg selv at et energifelt ikke merker meg. Det var vanskelig, og det var avgjørende for forskningen min. Siden da kan jeg sammenligne: én gang observere uten at noe rører seg, og én gang observere mens noe skjer.

«Og derfor er det å observere en superkraft som hjelper til å forstå helheten.»

Rico Brunner

Det jeg trodde jeg visste, måtte jeg slå av

En av mine største utfordringer var å legge til side alt jeg til da hadde lært om energier. Hodet vårt fyller ut det vi bare ser en del av. Det har alltid vært livsviktig. Den som ser en stor silhuett i skogkanten, tenker straks på en bjørn og løper. Tar han feil, er det ikke så farlig. Går han først for å se etter, kan det være for sent.

Når man observerer et energifelt, er nettopp denne refleksen fellen. Man ser ikke lenger feltet, men en blanding av feltet og sin egen filosofi, og bøyer det man ser til rette til det passer. Derfor har jeg i tiår observert energifelt uten å forutsette noen kunnskap. Kunnskapen min har vokst ut av disse observasjonene, ikke omvendt.

I begynnelsen spurte jeg meg selv igjen og igjen: Er dette nå mitt ønske, eller passer det til dette mennesket? Jeg vil se det som er, og ikke det jeg ønsker meg.

Ett, to år med nesten bare å oppfatte

Som ung mann oppfattet jeg svært mye og tolket mye feil. Jeg tolket mye og observerte lite. En gang snudde jeg det om. I ett til to år brukte jeg nitti prosent av tiden på bare å oppfatte og trakk knapt noen slutninger. I denne tiden fant jeg inngangen til energifeltets mekanikk, slik jeg beskriver den i dag.

I dag er det fortsatt slik: Observasjon og analyse utgjør den største delen, slutningene bare en brøkdel. Jo lenger jeg oppfatter, desto flere detaljer og sammenhenger ser jeg. Til slutt trenger jeg ofte ikke tolke i det hele tatt.

«fordi oppfatningen til slutt erstatter tolkningen, fordi alt blir så tydelig.»

Rico Brunner

Vente til filmen er slutt

Kanskje kjenner du det fra kinoen. Etter ti minutter vet du hvordan filmen slutter. Etter en halvtime vet du det igjen, etter en time også. Til slutt blir det likevel annerledes. Slik er det også med energifelt: Den som tolker for tidlig, tar feil flere ganger, og den som bygger arbeidet sitt på en feiltolkning, arbeider ikke der energifeltet trenger det.

Til det å observere hører det derfor også å gjenkjenne når en observasjon er avsluttet. Hos meg sluttet en sesjon tidligere ikke med sesjonen. Jeg observerte ofte energifeltene til et menneske i dagevis etterpå, til jeg forstod det jeg så.

Tre faser, utallige ganger

Forskningen min hadde tre faser, og jeg har gått gjennom dem utallige ganger. Først observere uten å endre. Så stille spørsmål ved mine egne slutninger fra denne observasjonen. Til slutt prøve om det jeg har gjenkjent, stemmer. Stemte det ikke, begynte jeg forfra igjen.

En gang la jeg merke til noe jeg ikke hadde regnet med. Når jeg gjenkjenner et energifelt og forstår hvorfor det ikke fungerer, utløser allerede det en impuls i feltet. Jeg gjentok det mange ganger etterpå før jeg trodde på det.

«Jeg ble svært forbauset og gjentok det så mange ganger for å se om det hadde vært en tilfeldighet.»

Rico Brunner

Fra mange retninger, lagret i hodet

Én observasjon alene er ikke nok for meg. Jeg ser på et sted fra én side og merker meg resultatet. Så fra en annen side, så fra en tredje. Først når resultatet gjentar seg og bekreftes fra mange retninger, går jeg ut fra at jeg har forstått hvordan noe fungerer.

Lenge skrev jeg ikke dette ned. Jeg har en fotografisk hukommelse, og ikke for ting som står stille, men for det som beveger seg. Derfor merket jeg også lenge ikke at jeg har den. Jeg ser et energifelt igjen og vet hvor det har endret seg. Så spør jeg hvorfor akkurat der.

«Hadde jeg ikke hatt fotografisk hukommelse, kunne jeg aldri ha gjort dette arbeidet med skriftlige notater, fordi flommen av informasjon var mye større enn det et menneske kan skrive ned på en dag.»

Rico Brunner

Det jeg har lært av feilene mine

Selvfølgelig har jeg tatt feil, til og med ofte. Hadde jeg tolket noe feil, ville jeg ikke bare vite hvordan det egentlig var. Det som interesserte meg, var hvorfor feiltolkningen hadde oppstått. Hva hadde jeg oversett? Hva hadde jeg ikke tenkt på? Hvorfor hadde jeg håndtert det feil?

Dette spørsmålet stiller jeg meg fortsatt i dag. En feil viser meg hvor blikket mitt fortsatt har et hull. Noen ganger oppfører et energifelt seg også først tilsynelatende ulogisk. Observerer jeg lenge nok, ser jeg at det i en større sammenheng følger en egen logikk.

Det som av dette finnes i hvert arbeid i dag

Ut av disse årene oppstod den arbeidsgangen jeg arbeider etter fortsatt i dag. En del av arbeidet mitt er derfor fortsatt forskning.

Simuleringen fant jeg også gjennom observasjon. Jeg kan i oppfatningen min spille gjennom hvordan et energifelt ville reagere på et trinn, uten å forstyrre feltet. I informatikken finnes det for dette sandkassen, et lukket rom der man prøver noe uten å berøre det kjørende systemet. Ved utførelsen kan det likevel dukke opp noe uventet. Derfor fortsetter jeg å observere også da.

Hvordan disse fire trinnene spiller sammen i følgeskapet på avstand, står i seksjonen Slik jobber jeg.

Vanlige spørsmål

Merker energifeltet mitt at du observerer det?

Jeg har lært å observere slik at et energifelt ikke merker meg. Ellers ville det tilpasse seg meg, og jeg ville ikke se hvordan det virkelig fungerer.

Ser du bilder eller farger?

Nei. Jeg ser ingen bilder og heller ingen aura. Jeg oppfatter hvordan et energifelt er bygget opp og hvor det fungerer eller ikke. Det jeg ikke ser, er for eksempel hvor noen er akkurat nå eller i hvilken livssituasjon.

Kan man lære å observere slik?

Oppfatningsevne kan øves opp. Hos meg er den en sterk medfødt evne som jeg har slipt med tusenvis av timer med øving. På workshopene mine øver vi på å observere, se Workshop (kun på tysk).

Hva hvis du tar feil?

Derfor prøver jeg. Kontrollen på slutten av hvert arbeid viser meg om det jeg hadde til hensikt, har inntruffet. En feil er for meg materiale: Jeg vil vite hvordan den oppstod.

Slik går det videre

Hva jeg har observert med denne metoden, og hvilke prinsipper som er blitt til av det, står under Det jeg har observert. Tilbake til begynnelsen av veien min kommer du under Min forskningsvei.

Seksjonen Forskning · Versjon 1.0 · 31.10.2026