Start · Slik jobber jeg

Din utviklingsreise

Hvor lenge arbeidet med energifeltet ditt varer, avhenger først og fremst av hvor du står på utviklingsreisen din, og hvor du vil. Hvor du vil, bestemmer du, ikke jeg.

Hvorfor utvikling er naturlig

Det ligger i menneskets natur å utvikle seg. Også hvert energifelt er av seg selv innrettet mot videre utvikling, uten at noen må drive det fram. Hver celle i det streber etter å vokse ut over seg selv og folde ut potensialet sitt.

Det som er godt, det som styrker og fremmer, får overtaket og blir fremmet videre. Det er den intakte, naturlige tilstanden til et energifelt.

«Et barn slutter å vokse ved rundt 20 år. Og et energifelt slutter egentlig aldri å vokse.»

Rico Brunner

Noen ganger går utviklingen så langsomt at den ser ut som stillstand. Helt slutt tar den aldri. Også som nittiåring kan et menneske fortsatt utvikle seg sterkt.

Der du står akkurat nå

Jeg skiller mellom tre områder et menneske kan stå i, og kaller dem streams. Alt etter hvilken du er i akkurat nå, ser energifeltet ditt annerledes ut.

Hver stream har i seg selv igjen de samme tre bevegelsene: Hjelp, Stabilitet og Utvikling. Slik oppstår ni posisjoner, og de er ikke like. Hjelp i begynnelsen betyr at grunnlaget mangler. Hjelp lenger oppe betyr at grunnlaget bærer, og at du vokser inn i noe nytt.

Ofte står du ikke på samme sted overalt. I familien kan det være en annen stream enn i et forhold eller i jobben. «Jeg er stabil» og «her trenger jeg hjelp» motsier derfor ikke hverandre. Utviklingsreisen din går du i hver av disse streamene.

Hvor du vil

Noen vil ut av en tung tid. Andre vil holde på det de har nådd. Atter andre vil videre, selv om alt går bra akkurat nå. Hvert av disse svarene er i orden, og det kan forandre seg.

Også den som vil bli der han er, blir ikke stående stille. Innenfor hver stream finnes det bevegelse, og i den beveger du deg videre. Mennesker som har et perspektiv eller arbeider mot et, har etter det jeg observerer et mer stabilt og sterkere liv. Hvor perspektivet ditt går, bestemmer du. Jeg staker ikke ut noen vei for deg.

Tre utviklingsfaser

Hver utviklingsreise har tre faser: en begynnelse, en midte og en slutt. Jeg sammenligner dem med en pyramide der det nederste laget blir til først, og det er det bredeste. Deretter blir lagene mindre, til bare toppen mangler til slutt.

I begynnelsen trenger arbeidet mest tid. Ofte har lite forandret seg ennå, selv om noen allerede har arbeidet mye med seg selv, bare ikke på det stedet der det oppstår. I midten står allerede en del. Det trengs mindre. Mot slutten må det bare skje lite, og utenfra ser det da ut som mye. Men det er heller sjelden at noen allerede står ved slutten når de kommer til meg.

At lagene blir mindre, har med selve energifeltet å gjøre. Jo bedre det fungerer, desto raskere kan jeg arbeide. Hvor lang tid det tar hos deg, kan ikke forutsies, for det avhenger av hvor du står akkurat nå, og hvor du vil.

Hvorfor det tar tid

Det som har bygd seg opp over lang tid, lar seg ikke bygge ned på én gang. Energifeltet ditt tar bort et lite stykke av det hver dag. Hvis alt skjedde på én gang, ville hele systemet komme i uorden.

Derfor arbeider jeg med mange små styrkinger i stedet for noen få store. Slik blir energifeltet ditt ikke overbelastet, og mange små skritt kan til sammen bli et stort. Noen ganger kan jeg senere styrke et sted med lite arbeid, der det før ennå ikke gikk.

Hvor fort det går, bestemmer ikke jeg. Tempoet er det energifeltet ditt som bestemmer. Den som gir seg tid og ikke skynder seg, lar arbeidet gå videre uten avbrudd. En snarvei finnes ikke. Den som tar den, trenger tid til det også, og må likevel gå den egentlige veien etterpå.

Hvordan veien kan kjennes

I begynnelsen merkes et stort skritt ofte ikke. Mye har allerede skjedd, og likevel kjennes det som om nesten alt er som før, fordi så mye fortsatt ligger foran deg.

Et energifelt som forandrer seg, trenger dessuten kraft. Derfor kan begynnelsen kjennes anstrengende, selv om noe er i bevegelse.

«Utvikling er aldri lineær.»

Rico Brunner

Ofte går det tre skritt framover og så ett tilbake. Et slikt tilbakeskritt forbereder ofte de neste skrittene, og når det kommer et, er det som regel bare ett. Hvor mye du merker av alt dette, er forskjellig. Mer om dette står under Slik opplever du arbeidet mitt.

Hvordan arbeidet mitt fremmer utviklingen din

Energifeltet ditt har sin egen byggeplan, og også denne byggeplanen utvikler seg. Naturlig utvikling følger den. Tvungen utvikling presser energifeltet inn i en form som ikke passer det. Derfor gjør jeg ikke energifeltet ditt til noe annet eller noe bedre enn det er.

«Jeg er en gartner som passer på at jorda alltid er spadd, at det alltid er nok sol, nok vann …»

Rico Brunner

En gartner drar ikke i planten for at den skal vokse fortere. Han sørger for gode forhold, og veksten står planten for selv. Slik arbeider jeg også. Jeg ser etter hva som hindrer utviklingen av energifeltet ditt, og bringer akkurat det stedet i orden. Stemmer forholdene, utvikler helheten seg videre av seg selv.

Jeg gir energifeltet ditt en impuls, og hva det gjør med den, bestemmer det selv. Etter et dytt arbeider det videre uten min innblanding. Gå må det selv; jeg drar det ikke etter meg.

Det gjelder også når du har det bra og vil komme videre. Da følger arbeidet mitt den neste etappen, og det ser annerledes ut enn i en tung tid. Hvorfor jeg ikke fastsetter noe mål, står under Hvorfor jeg arbeider prosessorientert og Ingen manipulering.

Hva som hindrer utvikling

Er et energifelt overbelastet fordi trykket er for stort, har det ikke lenger kraft til utvikling. Er veksten blokkert, faller en av de viktigste evnene ut, og du merker at du ikke lenger henger med i livet.

Også tvang hindrer den, enten den kommer utenfra eller fra deg selv. Og venting hindrer den, fordi det ikke oppstår veier mens man venter. Det finnes alltid to retninger, framover eller tilbake. Et sted der ingenting lenger skjer, finnes ikke i livet. Den som blir stående, er etter min erfaring allerede på vei tilbake.

Ved slutten begynner neste reise

Er du kommet til slutten av en utviklingsreise, tar du fatt på den neste på et nytt nivå. Du vokser stadig ut over deg selv, og ferdig blir du aldri. Med en fotballiga er det omtrent likt. Den som lå helt i toppen i sin liga, står igjen nederst i ligaen over, og det har ingenting å gjøre med at han ikke er god.

«Utvikling er uendelig, og kombinasjonen av utviklingen er enda mye mer uendelig.»

Rico Brunner

Vanlige spørsmål

Hvor lenge varer utviklingsreisen min?

Det kan ikke forutsies. Det avhenger av hvor du står akkurat nå, og hvor du vil. Tempoet er det energifeltet ditt som bestemmer, ikke jeg.

Må jeg komme helt til utviklingsstreamen?

Nei. Hvor du vil, bestemmer du. Også den som vil holde på det han har nådd, beveger seg videre innenfor sin stream.

På ett område står jeg godt, på et annet ikke. Henger det sammen?

Ja. De fleste mennesker står ikke på samme sted overalt. I familien kan det være en annen stream enn i et forhold eller i jobben.

Hva betyr det når det går et skritt tilbake?

Utvikling går ikke i en rett linje. Et tilbakeskritt forbereder ofte de neste skrittene, og som regel er det bare ett. Hva du gjør når det blir tyngre, står under Når det blir tyngre.

Kan jeg korte ned reisen?

En snarvei finnes ikke. Den som gir seg tid, lar arbeidet gå videre uten avbrudd.

Blir jeg ferdig en gang?

Nei. Ved slutten av en reise begynner den neste på et nytt nivå. Et energifelt slutter aldri å utvikle seg.

Slik går det videre

Hvordan jeg finner og leser feltet ditt, uten bilde og uten forhistorie, står som det neste under Å lese energifeltet. Hvorfor jeg arbeider med årsakene, står under Hvorfor jeg arbeider med årsakene. Hvorfor jeg ikke setter noe mål for energifeltet ditt, står under Hvorfor jeg arbeider prosessorientert. Hvordan de tre situasjonene Hjelp, Stabilitet og Utvikling ser ut i følgeskapet på avstand, står under Hjelp, Stabilitet, Utvikling.

Området Slik jobber jeg · Versjon 1.0 · 31.10.2026