Start · Energifeltets mekanikk
Ro, uro og utjevning
Hva gjør et energifelt mens du lever dagen din? Det søker ro. Alt annet i energifeltets mekanikk bygger på denne ene bevegelsen.
Energifeltets mekanikk · Bevegelse
Ro, handling, uro, motreaksjon, ro igjen. Denne kjeden går uten ende i energifeltet ditt, i hver celle.
Det eneste som søkes, er ro. Stabilitet og vekst følger av det.
En bevegelse uten ende
I begynnelsen står roen. Ingen ro er helt rolig, derfor oppstår det en handling av den, og denne handlingen utløser uro. En motreaksjon jevner ut uroen og fører tilbake til roen. Så begynner alt på nytt.
Har en handling slått langt ut, trengs det en større motreaksjon, omtrent som med en vektstang. Lykkes utjevningen, blir cellen sterkere. På denne måten vokser et energifelt.
Ro er aldri helt rolig
Med ro menes her ikke stillheten du søker etter en lang dag, for i energifeltet finnes det ingen fullkommen ro, bare alltid enda mer av den. Selv den roligste roen beveger seg.
«Ro er en uendelig tilstand.»
Rico Brunner
Det forklarer hvorfor bevegelsen i feltet aldri stopper. Fordi hver ro kan bli enda roligere, oppstår det av den stadig en ny handling som vil jevnes ut. Et felt som lever, er derfor aldri ferdig utjevnet.
Det du opplever av det
Selve kjeden merker du ikke. Du opplever om utjevningen lykkes. Lykkes den, føler du deg rolig, og denne roen opplever du som styrke, fordi feltet ditt kan fange opp uroen med motreaksjonene sine.
Lykkes utjevningen ikke på et sted, blir uroen værende der, den kan til og med øke, og da kjennes det ubalansert. Uro er derfor ikke noe nederlag. Den viser bare at utjevningen på dette stedet ikke lykkes akkurat nå. Hvor den kommer fra, kan man ikke lese ut av følelsen alene, for den samme uroen kan ha helt forskjellige grunner.
Hvor kraften til utjevningen kommer fra
Der handling og motreaksjon møtes i en celle, oppstår det friksjon, og av denne friksjonen oppstår det energi, desto mer jo raskere vekslingen mellom dem går. Slik skaper et felt sin egen energi, helt av seg selv.
Det finnes også en annen side. Blir vekslingen bremset, koster friksjonen energi i stedet for å skape den. Mer om hvor et felt får energien sin fra, står under Hva et energifelt er.
Stabilitet er en følge
Mange tror at et energifelt fremfor alt må bli stabilt. Slik er det ikke. Det eneste som søkes, er ro. Stabilitet, vekst og en spenning som kan bære, er følger av at utjevningen lykkes igjen og igjen.
Stabilitet kan derfor ikke tvinges fram. Den oppstår i forbifarten, som følge av en prosess som går av seg selv, og den forblir bevegelig. Det gjelder for en enkelt celle like mye som for et helt felt. For meg er dette grunnlaget for energifeltets mekanikk.
«Man kan si at den utjevnende virkningen av handling og ro er grunnlaget for alt, og at alle definisjoner som rot, stabilitet, egenkjærlighet, grunnleggende tillit er følgen av det.»
Rico Brunner
Hva stabilitet gjør på forskjellige steder i feltet, beskriver siden Slik blir et felt stabilt i seksjonen Følgeskap på avstand.
Når den enkle utjevningen ikke strekker til
Et energifelt begynner med den enkleste veien: handling og motreaksjon. Strekker denne utjevningen ikke lenger til, oppstår prosesser som holder det hele sammen. Strekker heller ikke prosessene til, oppstår egenskaper som egenkjærlighet og grunnleggende tillit. Slik oppstår de tre nivåene i et energifelt, beskrevet under De tre nivåene.
Nye celler oppstår bare av én grunn: for å jevne ut. Derfor er et energifelt i prinsippet enkelt bygget. Komplekst blir det gjennom de utallige mulighetene for hvordan delene virker på hverandre.
«Derfor er systemet så sterkt, fordi det i prinsippet fungerer så enkelt; det komplekse er de uendelige mulighetene i vekselvirkningene.»
Rico Brunner
Et felt står aldri stille
Lykkes utjevningen igjen og igjen, blir en celle sterkere. Mislykkes den over tid, blir den svakere. Noen stillstand mellom disse finnes ikke. Det er som en lysdimmer som gjør lyset trinnløst lysere eller mørkere, uten fast grense oppover eller nedover.
Hvor en celle står på denne veien akkurat nå, viser tilstanden dens: Hjelp, Stabilitet eller Utvikling. De tre tilstandene beskriver siden Hjelp, Stabilitet, Utvikling.
Hva dette betyr for arbeidet mitt
Fordi et energifelt jevner ut selv, trenger jeg ikke gjøre mye: Jeg arbeider så lite som mulig, men på rett sted, og utjevningen gjør feltet selv, med sin egen energi.
Hvordan det ser ut i praksis, står i seksjonen Slik jobber jeg.
Grunnbevegelsen er den samme hos alle mennesker, uansett hvor de står akkurat nå. Er mye tungt akkurat nå, viser den at uro hører til bevegelsen i hvert felt. Den som vil holde på det hen har nådd, ser at stabilitet dannes på nytt med hver utjevning som lykkes. Og den som vil videre, finner her grunnen til at et felt i det hele tatt vokser.
Vanlige spørsmål
- Er uro noe dårlig?
- Nei. Uro hører til grunnbevegelsen i hvert energifelt. Det avgjørende er om utjevningen lykkes.
- Kan jeg øve på stabilitet?
- Ifølge energifeltets mekanikk er stabilitet en følge av at utjevningen i feltet lykkes. Den lar seg ikke framkalle direkte.
- Finnes det en tilstand av fullstendig ro?
- Nei. Det finnes alltid enda mer ro og ingen absolutt ro. Derfor stopper bevegelsen i et felt aldri.
- Hvorfor kjennes ro sterk?
- Fordi du opplever den når utjevningen lykkes. Feltet ditt kan da fange opp uroen med motreaksjonene sine, og det at dette lykkes, bærer veksten.
Slik går det videre
Hvordan de tre nivåene oppstår av utjevningen, står under De tre nivåene.
Seksjonen Energifeltets mekanikk · Versjon 1.0 · 30.10.2026.